Det man ikke har medfødt må man lære, og det gjelder det aller meste av det vi kan. Dette betyr i neste omgang at dess flinkere vi er til å lære, jo dyktigere blir vi i det vi trener på. Det er klart at noen er født med bedre forutsetninger enn andre til å utføre bestemte ting. Er du for eksempel to meter høy har du et bedre grunnlag for å spille basketball enn en annen som er halvannen meter. Men talent og medfødte egenskaper har vist seg langt mindre betydningsfull enn mange tror.
Men det er selvsagt ikke bare et spørsmål om gener. Det finnes etter hvert en mengde studier av spesielt flinke mennesker. Flere faktorer finner man igjen i de fleste studiene, og den jeg er mest opptatt av er hvor mye tid man bruker for å mestre et eller annet. I tillegg er det viktig med en veileder som vet hva man bør prioritere og som kan gi korreksjoner. Dette er de viktigste faktorene.
Bare husk at å lære noe nytt er krevende, og tiden man legger inn det er mindre viktig enn intensiteten og systematisk øvelse. Man må være forberedt på opp- og nedturer hele veien. Og all læring skjer i en prosess med latensperiode (øver, øver men det skjer ingenting) og platåer (plutselig løsner det og man mestrer ting som har vært problematisk gjennom latensperioden). Og en ting til: barn lærer fortere men voksne og eldre lærer bedre!